95% elsk

"Angrer du på London Kristine?" "Kan du ikke ha det bra noe sted du da?" "Elsker du å hate?"

Omtrent 5% hat og 95% elsk. Etter noen bekymra meldinger innser jeg at "hate" er et sterkt ord. Man skal kanskje ikke bruke det så ofte, folk blir skremt av sånne ord. Det er kanskje ikke helt innafor å hate. Og kanskje er det ikke sånn at alle elsker litt å hate noe noen ganger. Men du må innrømme at det føles litt godt og? Litt av alt, er sunt. Litt vin, litt kjærlighet, litt sukker, litt fjelltur, litt diskusjon, litt hat. Hvor sliten hadde man ikke blitt i en verden hvor alle bare smilte flåsete og elska alt og alle de så?

 Selv om "hat"-lista mi alltid har noen punkter, uansett hvor jeg befinner meg i verden og livet, er "elsk"-lista alltid 100 ganger lengre. Et av de nyeste punktene på "elsk"-lista, er spaserturen fra Camden til Paddington, langs Regent Canal. Hele kanalområdet kalles "Little Venice", og selv om jeg ikke dro til Venezia en av gangene jeg var i Italia (fordi det var hetebølge og jeg fikk heteslag og besvimte dagen før vi skulle dra), fikk jeg definitivt Venezia-vibes da et lystig vorspiel, plassert på en gondol, drev rolig(..) forbi oss. 

Etter noen timer i Camden, da vi gikk hjemover langs den 251 meter lange kanalen, glemte jeg plutselig at jeg befant meg i samme by som 8 millioner andre mennesker. Men selv om du glemmer alle de folka litt, så er de der så fort du vil ha liv og fulle restauranter og vibrerende utesteder og livlige parker igjen. Som ofte er ganske fort.

I et av de digre herskapshusene langs kanalen vil jeg gjerne bo når jeg blir stor, takk.

Foto: KRISTINEMG / Maiken