The Old Blue Last, Shoreditch

Vi kom inn i den store baren i første etasje i "The Old Blue Last", med digre vinduer, endel folk, høyt under taket, dj, hatter, caps, sneakers, rutete skjorter, skinnjakker, mørkt hår, heavy eyelinerstreker. Plassert litt for seg selv, på hjørnet av en gammel murbygning, i et strøk som er alt jeg forbinder med ekte, upolert London. Det motsatte av businessmenn stående i flokk utenfor alle puber etter jobb for sin(e) daglige etterjobb-øl. Det motsatte av afternoon tea, altfor perfekte cupcakes og snuppete gamle frøkner i Kensington, eller joggende fanatikere i Hyde Park (jeg jogget faktisk der i dag morges, men det var mer et engangstilfelle enn et fast gjøremål - er ennå overrasket over all energien jeg hadde til overs).

Egentlig trodde jeg noen band skulle spille på The old blue last, men rommet vi sto i inneholdt ingen trommer, bass, eller mikrofoner av noe slag. Kun to dj-er. Ikke at det var noe dårlig alternativ. Men etter en stund fikk vi øye på noe skrift over den ene døra, noe med "upstairs" og "clubs", og vi snek oss opp noe som føltes som veldig mange trappetrinn opp en trang gang. I kontrast til den stappfulle baren i underetasjen, tråkket vi nå rett inn i noe som føltes som en lun londonstue, med en perfekt, dyp, brun skinnstol som Heejoon (bilde under) sank rett ned i, og slet med å motivere seg til å forlate senere.

Positivt overrasket over funnet av et rom nummer to, forlot vi det etter en stund. Det ristet nemlig kraftig i veggene, og intense trommeslag hørtes fra underetasjen (trodde vi), så vi var på vei ned den trange trappeoppgangen igjen da en annen dør ble åpnet, så vi snek oss innenfor. Jeg hadde tydeligvis ikke misforstått. I et smekkfullt, bekmørkt rom, sto en energisk gitarist og vokalist, en konsentrert bassist og en trommis med sånn "skjeletthode"-maske. Sånn som småbarna bruker på Halloween u know. Etter noen låter, til diggende hodenikking fra et ellers stillestående publikum (med unntak av noen energiske, høye folk foran), kom et jenteband på scenen. "Skinny girl diet", og jeg ble påminnet om lillekristines største ønske: å spille gitar i jentebaand. En stund siden jeg la fra meg den drømmen.

Ifølge elephantdrums.co.uk, har The Old Blue Last et rykte om å;

"... showcasing the next big Indie bands and finding forward-thinking new music, The Old Blue Last is in some people’s books one of London’s best music venues."

Foto: KRISTINEMG