"Timberyard" coffee, Old Street

Våkner tidlig, utsetter alarmen igjen og igjen, lar morgentimene drifte sakte forbi i halvsøvne. Blanding av våken tilstand og uforståelige, flyktige drømmer. Smiler søvnig mandag morgen. Snart jul, London har gitt meg mer julestemning enn noe annet sted jeg har befunnet meg de siste årene. Ingen flere foredrag å rekke, ingenting på agendaen annet enn alt jeg vil gjøre. To-do-lista er bare full av masse fine ting. Gnir søvn ut av øynene, trekker bort gardinene og slipper inn blå himmel og solstråler. Åpner pakkekalendergaven med "8. desember" skrevet på med sort tusj. En hel pakke med sjokoladerull på en mandag, spiser sjokolade før frokost, koker meg "love"-te og Jentungen nisser nissestreker på "Jul på Månetoppen" på NRK mens jeg googler "best places to study" og leser om londonkafeer.

Sjekker almanakken min. Den er rosa og gul inni, og nå viser den mine to siste Londonuker for denne gang. I'll be back for you, vet jeg. Så da er det ingen grunn til ikke å smile. All grunn til å nyte, nyte, nyte byen. Og se tilbake på tre måneder stappfull med masse londongodt. For jeg har feiret og nytt så ofte jeg har følt for. Ser aldri en grunn til ikke å feire. Og ser ingen grunn til å være trist for å forlate London, når det er så nærme, og jeg er så ung, og livet kanskje er så langt. Kjøpte boka "As a man grows older" i går på den enorme Waterstones-bokhandelen ved Piccadilly.

Noen sumlende morgentimer senere sitter jeg på bussen, og så møter jeg Heejoon i Øst-London, ved Old Street, og den sure vinden minner meg om Norge. Vi flykter frosne inn dørene til "Timberyard" hvor synet av en disk fylt med brownies, muffins, salater, frukt og supper og kaffemaskiner møter oss. Det rumler enda mer i magen.

//

I'm meeting my friend Heejoon in East-London close to Old Street, and feeling frozen from the cold December wind, we escape into the doors of "Timberyard". The sight of brownies, cupcakes, salads, fruit and soups makes us forget all about the cold weather. We want to stay here for a long time.

Heejoon bestilte bringebærterte. Hun spiser ofte kake istedetfor annen mat til hvilket som helst måltid i løpet av dagen. Det er inspo. I Seoul hvor hun bor, kryr det av kafeer. Nå har jeg noen å besøke i landet jeg lenge har drømt om å reise til. "You should come, you can stay at my place! I can show you all the cafees and clubs".

Bringebærene i terten eksploderer faktisk av lillarosa sommer i munnen din. Blir slengt tilbake til barbente sommerminner, varme, solfylte ettermiddager løpende i det myke, grønne gresset. Plukker store, saftige bringebær, stapper det i munnen straks man har plukket det. Vi knuste jordbær og bringebær og rips fra buskene i hagen, og blandet det med en haug med sukker. Hjemmelaget syltetøy, og vi spiste så mange brødskiver med syltetøyet at hele ansiktet var dekket av rosa bærfarge.

// 

It is such a cliché of a raspberry-description, but the raspberries on the tart Heejoon orders for breakfast DOES actually explode of pink and purple in your mouth. If you don't know what these berries taste like, go here.

Jeg kan ikke si at salater på kafé alltid overrasker meg positivt. Ja, definisjonen av "salat" er bare at det skal inneholde noe grønt. 

Men åh, så digg det er når salaten du bestiller ikke får deg til å angre på at du ikke bestilte kake eller club sandwich istedet. Ja, på bildet ser det ut som om jeg spiste en liten bolle med tomater, men dette var bare toppen av kransekaka. På Timberyard har de fem forskjellige salater, og jeg fikk en blanding av disse til 3,90 pund, altså ca 44 norske kroner. Under tomatene befant det seg en herlig blanding av mye som jeg ikke engang kan sette ord på. Men linser, fetaost, quinoa-frø, agurker.. Vet ikke - bare digg og saftig, uten noe unaturlige dressinger eller annet søl (som pappa kaller det).

//

I can't say I'm always positively surprised by salads I order, but I was in Timberyard. Their five different salads mixed into one happy combination of tomatoes, feta cheese, quinoa, cucumbers, and I don't know what else. I just know I liked it so much, I came back the next day and ate the same (curious as I am I rarely order the same thing in the same place twice).

Leser og leser og prøver å formulere svirrende tanker i essay nummer 3 av totalt 5.  Dette er til litteraturfaget. Sammenligner to romaner, "Sheepshagger" og "Never let me go". Deadline torsdag. Torsdag er deadline-dagen av alle dager, i alle fall for dette semesteret, ettersom to essays skal være ferdig til det. Ikke noe stress, jeg blir alltid ferdig til slutt. Det er ikke mye. Det er bare at London er så mye og så fint, og man vil gjøre så mye her. Så derfor kombinerer man studier med kafeer. Sovner bare om jeg skal studere på rommet.

På Timberyard er det kun komfortable godstoler og sofaer, og det er helt ok å bli sittende hele dagen - du er ikke den eneste. Om du vil jobbe alene, uavbrutt med pc-en din, eller om du skal ha jobbmøte, er det plass. Litt plass i alle fall. Det har vært tilnærmet fullt hver gang jeg har kikket innom, men det er alltids en godstol ledig et eller annet sted i første etasje, eller i kjelleren. Liker hvordan det er så naturlig å dele bord, om noen sitter alene ved et firemannsbord, er det helt ok å slå seg ned. Vet ikke helt om det er like god stemning for det overalt i Norge?

//

There are comfy couches and chairs here, both on the ground floor and the basement, and there is no feeling guilty because you're holding up a table for many hours after ordering, because you are studying or working. At least in the exam-days when I went there, you could feel the atmosphere of work and studies and computers and business-meetings all over the place. Mixed with the people who were just enjoying a cup of coffee and some cake, celebrating life or something.

Foto: KRISTINEMG

Oreo-brownie delt på tre. Det hjelper på motivasjonen. Om det hjelper like mye på effektiviteten er mer usikkert, men vi fortsetter å fortelle oss selv at vi trenger litt sukker og kaffe for å skrive våre geniale mesterverk av noen essays. Og så jobber jeg med å senke kravene litt, så jeg faktisk får ord ned på papiret. "The secret of getting ahead is getting started." skal Agatha Christie ha sagt. Jeg sier det til meg selv stadig, tvinger meg til å få uperfekte ting ned på papiret. Så er det i alle fall noe der. Og så kan man redigere etterpå.

But first, coffee.